Industrien ble et hovedområde i næringslivet i Europa og Nord-Amerika under den industrielle revolusjonen. Gjennom utviklingen av nye teknologier, så som dampmaskiner og mekaniske vevstoler og spinnehjul, ble de gamle føydale og merkantile strukturene kastet om.
I den industrielle revolusjon vokste de store industrinasjonene USA og Tyskland frem for alvor. I den andre industrielle revolusjon var forbindelsen mellom forskning og næringsliv svært viktig. De viktigste oppfinnelsene skjedde innen forsknings- og kapitalintensive næringer, som kjemisk industri.
Tyskland
Mot slutten av 1800-tallet gikk Tyskland forbi Storbritannia. Landet drog fordel av erfaringene britene hadde gjort, og hadde selv mye kull og jernmalm. Særlig innenfor kjemisk industri og elektronikk ble tyskland ledende. Britene holdt seg lenge til bruk av vann og kull som energikilder, mens tyskerene utviklet de første effektive dynamoene, og de satset på forbrenningsmotorer som gikk på bensin. Disse gav kraft til skip, biler og fly.
Tysklands industrialisering vokste for fullt under den andre industrielle revolusjonen, som er navnet på endringene som skjedde i perioden fra 1871 frem til 1914.
I 1871 vant tyskland den fransk-prøysiske krigen og det industrialiserte området Lorraine ble en del av Tyskland. Krigen førte til økende sattsing på utvikling av ny tekonolgi.
Under den andre industrielle revolusjonen var det en sterk utvikling innen kjemisk-, elektrisk-, olje- og stålindustri. Masseproduksjon av forbruksvarer var også utviklet i denne tiden. Eksemplerer kan være den enorme produksjonen av matvarer, tekstiler og utviklingen av transport-tjenester. Underholding og media med kinofilmer, radio og grammofon økte sterkt og mange mennesker fikk arbeid innen denne sektoren.
USA
I 1914 var USA verdens fremste industristat. Ved sjøene i nord hadde de masse kull og jernmalm og lengre sør fantes mye olje. Den store innvandringen fra Europa og andre verdensdeler sørget for arbeidskraft, og USA var selvforsynt med landbruksvarer.
Fra slutten av det 18.århundre og frem til begynnelsen av det 20. århundret
har USA blitt forvandlet fra et land med primitiv jordbuks økonomi, til den fremste industriele makten i verden, med mer en en tredjedel av den globale industriproduksjonen.
Den Amerikanske industrialiseringen ble muliggjort av en unik sammensetting av geografiske, sosiale og økonomiske faktorer. Populasjonen i Amerika før den industrielle revolusjonen var lav i forhold til sine motstykker i Europa, og behovet for manuell arbeidskraft skapte en trang til mekanisering av arbeidskrevende oppgaver. På Øst-kysten med et stort antall elver og bekker, ga mange potensielle områder for å lage møller og nødvendig infrastruktur for tidlig industrialisering. Dette, i tilegg til økende innvandring, fører til at den begrensede arbeidskraften fjernes, og de får utnyttet den store tilgangen på naturressursene enda bedre.
Perioden etter borgerkrigen var preget av økende intens og gjennomgripende industrialisering og påfølgende teknologiske fremskritt som jernbaner, telegraf og telefon og forbrenningsmotor. Dette muliggjorde en ekspansjon vestover og økonomisk utvilking ved å koble de nye områdene med det industrielle, finansielle og politiske sentralområdet i Øst.
I den industrielle revolusjon vokste de store industrinasjonene USA og Tyskland frem for alvor. I den andre industrielle revolusjon var forbindelsen mellom forskning og næringsliv svært viktig. De viktigste oppfinnelsene skjedde innen forsknings- og kapitalintensive næringer, som kjemisk industri.
Tyskland
Mot slutten av 1800-tallet gikk Tyskland forbi Storbritannia. Landet drog fordel av erfaringene britene hadde gjort, og hadde selv mye kull og jernmalm. Særlig innenfor kjemisk industri og elektronikk ble tyskland ledende. Britene holdt seg lenge til bruk av vann og kull som energikilder, mens tyskerene utviklet de første effektive dynamoene, og de satset på forbrenningsmotorer som gikk på bensin. Disse gav kraft til skip, biler og fly.
Tysklands industrialisering vokste for fullt under den andre industrielle revolusjonen, som er navnet på endringene som skjedde i perioden fra 1871 frem til 1914.
I 1871 vant tyskland den fransk-prøysiske krigen og det industrialiserte området Lorraine ble en del av Tyskland. Krigen førte til økende sattsing på utvikling av ny tekonolgi.
Under den andre industrielle revolusjonen var det en sterk utvikling innen kjemisk-, elektrisk-, olje- og stålindustri. Masseproduksjon av forbruksvarer var også utviklet i denne tiden. Eksemplerer kan være den enorme produksjonen av matvarer, tekstiler og utviklingen av transport-tjenester. Underholding og media med kinofilmer, radio og grammofon økte sterkt og mange mennesker fikk arbeid innen denne sektoren.
USA
I 1914 var USA verdens fremste industristat. Ved sjøene i nord hadde de masse kull og jernmalm og lengre sør fantes mye olje. Den store innvandringen fra Europa og andre verdensdeler sørget for arbeidskraft, og USA var selvforsynt med landbruksvarer.
Fra slutten av det 18.århundre og frem til begynnelsen av det 20. århundret
har USA blitt forvandlet fra et land med primitiv jordbuks økonomi, til den fremste industriele makten i verden, med mer en en tredjedel av den globale industriproduksjonen.
Den Amerikanske industrialiseringen ble muliggjort av en unik sammensetting av geografiske, sosiale og økonomiske faktorer. Populasjonen i Amerika før den industrielle revolusjonen var lav i forhold til sine motstykker i Europa, og behovet for manuell arbeidskraft skapte en trang til mekanisering av arbeidskrevende oppgaver. På Øst-kysten med et stort antall elver og bekker, ga mange potensielle områder for å lage møller og nødvendig infrastruktur for tidlig industrialisering. Dette, i tilegg til økende innvandring, fører til at den begrensede arbeidskraften fjernes, og de får utnyttet den store tilgangen på naturressursene enda bedre.
Perioden etter borgerkrigen var preget av økende intens og gjennomgripende industrialisering og påfølgende teknologiske fremskritt som jernbaner, telegraf og telefon og forbrenningsmotor. Dette muliggjorde en ekspansjon vestover og økonomisk utvilking ved å koble de nye områdene med det industrielle, finansielle og politiske sentralområdet i Øst.